Oslo, 26. april 2007

Oslo kommune – Byantikvaren
PB 2094 Grünerløkka
0505 OSLO

BYANTIKVARENS FORSLAG TIL
BYSTYREMELDING OM MARITIME KULTURMINNER I OSLO – HØRING

Fellesrådet for Historielagene i Oslo viser til Byantikvarens brev av 23. mars d.å. vedrørende ovennevnte. Fellesrådets ledelse har imidlertid bare fullmakt til å uttale seg om lokale saker som er av prinsipiell karakter, saker som har betydning for større deler av byens befolkning ut over det lokale eller gjelder områder uten lokalt historielag. Vi kommer derfor i vår uttalelse til å begrense oss til forhold som ligger innenfor vår fullmakt.

Vi vil innledningsvis gi Byantikvaren ros for initiativet. Som det står i innledningen er havnen antakeligvis viktigste årsak til at byen ble grunnlagt og til dens vekst. Byens tilknytning til sjøen og maritim transport i næringsvirksomhet og fritid har alltid vært betydelig. Det var således mangelfullt at man overså denne delen av kulturminnevernet i Oslo i forslaget av mai 2002 til melding til bystyret om kulturminnevern i Oslo, noe heller ikke Fellesrådet for Historielagene i Oslo ble oppmerksom på i tide. Også byens "Fjordbyentusiaster" er etter hvert blitt oppmerksomme på havnens kulturhistoriske betydning.

Vi vil særlig peke på behovet for å ta vare på maritime minner der disse naturlig kan få sin plass i vårt kystmiljø. Noen steder vil dette være svært vanskelig, men med godvilje kan man ofte løse konkurrerende hensyn til beste for begge. Av og til må man flytte et kulturminne, selv om man helst vil unngår det, som med offisersbrakken fra annen verdenskrig på Hovedøya. Av og til må et kulturminne vike for et annet. Da må man vurdere deres verdi som kulturminne.

Vårt medlem Kystlaget Viken må betraktes som det av Fellesrådets medlemsorganisasjoner som er mest kunnskapsrik når det gjelder maritime kulturminner. Vi er kjent med at de har tatt opp en del ting som vi gjerne støtter. Det gjelder sjømerker, herunder overrettmerker, som er med å forfalle. Slike merker bør tas vare på så lenge de ikke kan føre til forvirring for navigerende fartøyer. Kystlaget Viken nevner også spesielt sjøflyanleggene på Gressholmen. Dette er en viktig del av Oslos kommunikasjonshistorie idet det vel var Oslo-distriktets første, kommersielle lufthavn.

Vi deler også meldingens så vel som Vikens bekymring for fasiliteter til å ta vare på fartøyer som i seg selv er kulturminner. En del bevaringsverdige fartøyer har sin historiske hjemstavn i Oslo, eller har i dag en spesiell tilknytning til byen. Man må legge til rette for at disse kan tas tilstrekkelig vare på. Så vidt vi vet er også Sjøfartsmuseet en viktig ressursinstans i dette bildet.

Endelig er Fellesrådet for Historielagene i Oslo spesielt opptatt av kaikanten i indre by, ikke minst rundt Akershus festning. I forbindelse med utviklingen av dette området bør man ta vare på enkelte lave bygninger som har stor kulturhistorisk verdi. Vi tenker særlig på fiskehallen på Vippetangen som burde vurderes om den kan bevares som et sted for omsetning av fisk.

På ett punkt synes det imidlertid som en majoritet av de som er tilknyttet historielagene er uenig med vårt medlem Kystlaget Viken og med Byantikvaren. Det gjelder kornsiloen på Vippetangen. Denne er av en størrelse som gjør at den dels skygger for, og særlig skaper et anakronistisk bilde når man fra sjøsiden betrakter Oslos aller viktigste kulturminne, den ca 700 år gamle Akershus festning. Kornsiloen er ikke eldre enn fra 1935 og det finnes flere kornsiloer i byen selv om de ikke ligger ved havnen. Kommunen ønsker, dersom siloen skal bevares, å bygge den om til hotell eller boliger og således foreta så store endringer med vinduer etc. at det ikke lenger er et minne om kornimport i havnen. Vi mener derfor at denne bør rives.

Når det endelig gjelder båtsportminner, minner om fiskebruk etc. i lokalområdene, særlig i tidligere Aker, overlater vi til de lokale historielagene i Ullern, Frogner, Bekkelagshøgda og Søndre Aker eventuelt å avgi uttalelser.

Med hilsen
FELLESRÅDET FOR HISTORIELAGENE I OSLO

Tom S. Vadholm
leder