Oslo kommune – Plan- og bygningsetaten
Pb 364
0102 OSLO

KOMMUNEDELPLAN FOR BYUTVIKLING OG BEVARING I INDRE OSLO 2005-2020 HØRINGSUTTALELSE

Innledning

Fellesrådet for Historielagene i Oslo er som kjent en paraplyorganisasjon for de 20 lokale historielagene i byen samt tre byomfattende foreninger (for middelalder, trafikkhistorie og kystkulturvern).  Vi er kjent med at de syv lokale foreninger i "indre by" samt Interesse­foreningen Oslos Middelalder har fått høringsnotatet separat.  Vi forutsetter at disse, i den grad de føler behov, vil uttale seg spesifikt om forhold som berører deres område eller virke­felt.  Fellesrådets ledelse vil i større grad konsentrere seg om de overordnede, prinsipielle forhold i forbindelse med planen.

 

Innledningsvis bemerkes at den foreslåtte kommunedelplanen kombinerer byutvikling og bevaring i en samlet plan.  Dette er neppe et gunstig utgangspunkt fordi utvikling og bevaring til dels kan være innbyrdes motsetningsfylte mål.  Fellesrådet for historielagene vil vektlegge bevaring av det gamle Oslo som en overordnet målsetting.  En hver byutvikling må ta hensyn til den eksisterende bebyggelse i byen med tilhørende kulturminner.  Det kan virke som om den foreslåtte plan så godt som bare vil medføre at man kan reise ny bebyggelse med enklere saksbehandlingsregler. Bevaringshensyn er ivaretatt bare med generelle retningslinjer, og kan derfor lettere settes til side i et konkret byggeprosjekt.

 

Fellesrådet er av den oppfatning at det ville være bedre med en todelt plan for bevaring og utvikling av byen.  En bevaringsplan der viktige kulturminner og bystrøk beskyttes mot rivning og ny bebyggelse, og en annen plan i områder av byen hvor den historisk bevarings­verdige bebyggelse i Oslo ikke er truet i samme grad. Hvis vi subsidiært skulle gi tilslutning til en samlet plan må følgende forhold tilgodeses, stikkordsmessig;

 

 

Det enkelte kulturminneobjekt i Oslo er riktignok ikke lenger utsatt for angrep i samme grad som tidligere.  Det er Fellesrådets oppfatning at vesentlige deler av den historiske bygnings­

massen i byen stort sett får stå i fred i dag.  Interessemotsetningene knytter seg mer til spørs­målet om å bevare omgivelsene til kulturminnene og den eldre bebyggelsen.  Vi mener høyhus

påvirker sine omgivelser i uheldig retning, både når det gjelder strøket som sådan og den enkelte bygning eller det enkelte kulturminne.  Høyhus bør derfor unngås nær bevarings­verdig bebyggelse.

 

Oslo har ingen lav bygningsmasse i relasjon til innbyggertall, areal og topografi.  For Fellesrådet er det viktig å påpeke at byen fra en rent historisk synsvinkel bør opprettholde den nåværende gesims- og mønehøyde for å bevare dagens inntrykk for fremtiden.  Helhetsinntrykket av Oslo endres hvis man generelt åpner for høyhus slik planen foreslår.  Men også av hensyn til den enkelte, bevaringsverdige bygning bør ny, høy bygningsmasse unngås.  For mange høyhus vil svekke byens gamle særpreg.

 

Planens foreslåtte gesims- og mønehøyde

 

Fellesrådet mener den foreslåtte gesims- og mønehøyde er alt for høy i hele planområdet.

 

Det klare utgangspunkt må være at gesims- og mønehøyder også i fremtiden må være i samsvar med den dominerende bebyggelsen i dag, i de fleste bydeler. Vi vil særlig peke på Kvadraturen ikke kan øke i høyden.

 

I nye utviklingsområder bør ikke gesims/mønehøyden overstige 21 meter. En absolutt øvre grense må være 33 meter, og da bare i helt spesielle områder. Deler av Bjørvika er den eneste bydel som kan tåle bygg opp mot 33 meter. Det er imidlertid viktig å sørge for at Middel­alderparken skånes for høyhus i sitt nærområde. Siktlinjene mot sjøen og Akershus slott må opprettholdes for Middelalderparken.

 

Historiske kjerneområder, A-områder

 

Kvadraturen må innlemmes i det historiske kjerneområdet.  Dessuten må Middelalderparken forbindes med Oslo Ladegård i et sammenhengende, vernet område.  Det innebærer ikke at 1800-tallsbebyggelsen der skal vernes i seg selv, men alle endringer i området må skje på en måte hvor man tar hensyn til sammenhengen mellom Middelalderparken, Oslo Ladegård og Ruinparken.

 

Som et tillegg til bestemmelser og retningslinjer, planens side 49, ber Fellesrådet om at det stadfestes at all ny bebyggelse må underordnes de historiske bevaringsverdige minnesmerker i området. I retningslinjene må det inntas at omgivelsene til kulturminnene er viktige verne­områder.

 

Bevaringsområder, B-områder

 

Planens B-områder må gis vern tilnærmet lik de historiske kjerneområder.

 

B-områdene bør utvides med Frognerområdet rundt Gyldenløvesgate, og deler av Kirkeveien vis a vis Frognerparken. Vi viser til Bygdøy/Frogner Historielags uttalelser om dette. Vider bør Torshov, Kampen og deler av Majorstuen innlemmes som B-område.

 

Som en hovedregel må dagens båndlegging av ovennevnte områder følges for fremtiden. Den nye planen må ikke svekke disse bevaringsverdige strøk.

 

Strøksgater

 

Det kan ikke tillates at strøksgater som Bygdøy Alle, Bogstadveien, Markveien, m.v., gis et generelt tillegg i gesims/mønehøyden med 9 meter. En slik økning vil endre veienes karakter på en uakseptabel måte, sett fra et historisk synspunkt.

 

Transformasjonsområder

 

Vippetangen kan ikke defineres som et transformasjonsområde. Den bør følge retningslinjene til det historiske kjerneområdet. All bebyggelse på Vippetangen må underordnes Akershus festning og slott.

 

Så vidt vi forstår anfører Plan og bygningsetaten at Vippetangen skal behandles særskilt som egen sak. Fellesrådet forutsetter at planen i så fall ikke gir noen føringer om bebyggelsen på Vippetangen.  Vi viser for øvrig til Fellesrådets høringsuttalelse av 4. desember 2005 til Fjordbyplanen - program for planarbeid.

 

Utviklingsområder

 

Som nevnt kan bare deler av bebyggelsen i Bjørvika forsvare gesimshøyde på inntil 33 meter.

Nybygg i Forskningsparken på Blindern/Gaustad kan ikke overskride eksisterende høyde på bebyggelsen i dag. Høyden må avtrappes opp mot Gaustad og Sogn for ikke å forstyrre småhusbebyggelsen der, herunder hagekolonien.

 

Sammenfatning

 

Fellesrådet oppfatter planen som et virkemiddel til å endre Oslos særpreg fra forrige århundreskifte. Settes planen i verk uten nødvendig korreksjon vil Oslo nærme seg karakter av en høyhusby.

 

Oslo bør sammenligne seg med London, Paris og Roma. I disse byene har man klart å stå i mot utbyggingspress i høyden, særlig i den indre, historiske byen.  Flere østeuropeiske byer står som eksempel på den motsatte utvikling, og for den saks skyld også mange byer i Midt­vesten i USA.

 

For øvrig kan Oslo kalles Europas naturhovedstad, med Oslofjorden, øyene og åssidene på begge sider av Oslogryta.  All arkitektur må tilpasses Oslos naturgitte omgivelser.  Denne unike arv fra naturens side må ikke ødelegges for fremtiden.

 


Oslo, 19. januar 2006


For Fellesrådet for Historielagene i Oslo

Tom S. Vadholm (sign)
leder

 

 

Hans A. Grimelund Kjelsen (sign)
nestleder